Fast spaltetid

Det er mange gode faste spalter på norske bokblogger som flukten fra virkelighetens smakebit på søndag og i bokhyllas helgelektyre. Nå har jeg funnet en egen. Her kommer jeg hver fredag(det er iallefall planen) ta for meg en bok som har betydd mye for meg, rett og slett en av mine personlige favoritter.

Første favoritt på fredag må jo nesten bli den boka som ga meg hele ideen, nemlig Mathilda av den fantastiske forfatteren Roald Dahl.

Dette er en bok jeg har lest mange ganger i løpet av livet og i flere forskjellige utgaver. Når jeg var liten var det den norske oversettelsen, i ungdommen leste jeg den på orginalspråket for første gang, og nå i det siste har jeg hørt den kjempegode lydbokutgaven lest inn av Kate Winslet flere ganger.

Jeg er svært glad i Roald Dahls forfatterskap i det hele tatt, men Matilda har alltid vært min favoritt av han. Sjelden er Dahls så rå som her samtidig som det er en svært rørende historie som aldri mislykkes med klimpre på mine sentimentale strenger. Quentin Blakes enkle, men virkningsfulle illustrasjoner er jo også supre.

Man elsker virkelig å hate den fascinerende fæle Miss Trunchbull og man blir utrolig glad i den bokelskende Matilda. Det at bøker er en ganske stor karakter i denne boken i seg selv er jo en grunn nok til å elske boka med kjærlighetserklaringer til litteraturen som dette:“So Matilda’s strong young mind continued to grow, nurtured by the voices of all those authors who had sent their books out into the world like ships on the sea. These books gave Matilda a hopeful and comforting message: You are not alone.”

Bøker som dette har alltid fungert som en trøst når livet er tungt, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde Matidas krefter eller en venn som Miss Honey når jeg var barn! 

Så er du et sted mellom seks og  hundreogseks år? Les denne boka! Har du lest den før? Les den igjen!

Gruppa av Anna Fiske

En svært annerledes leseopplevelse som kanskje gikk meg litt nært inn på livet.

Det tok meg rundt 20 minutter å lese denne lille tegneserieboka, men nå noen timer etterpå så er jeg fortsatt i opplevelsen.

Vi følger er samtalegruppe for personer med lettere sosial angst. I kapitlene bli vi anhver gang tatt med på en gruppesamtale for så bli med en av gruppemedlemmene inn i deres hverdagsliv.  Dette virker jo på en måte greit for å la oss bli litt kjent, med karakterene, men jeg skulle nok ønske man kunne dykket mye dypere her.

Det er nok viktig her å få med at jeg i flere år nå har gått i gruppeterapi og det har forfatteren også og det er tydelig. Jeg kjenner meg igjen i mye, for eksempel coverbilde som man også kommer stadig tilbake til i løpet av boka. Det setter meg fullstendig inn i den følelsen av pinlig stillhet når alle ser ned og ikke vet hva de skal si.

Tegningene er enkle og fungerer helt fint, men de legger til noe ekstra for meg. Har uten tvil lest tegneserier som fenger mer estetisk sett.  

Så hva sitter jeg igjen med etter denne boka? Mest av alt ble minnet på alle de tingene jeg har irritert meg over i min egen gruppeerfaring.  Så mest av alt ble jeg vel irritabel. Heldigvis vil jeg si at i min egen erfaring skjer det også mye bra i gruppeterapi selvom jeg ikke leste noe om det her.

Lyden av asfalt av Yngve Kveine

En bok om Jokke og det å vokse opp på øskanten skrevet av en kommunikasjonsdirektør på blåskjortemekkaet BI. Kan det bli no' bra da? 

(bilde er lånt hos goodreads)

Dette er en oppvekstroman skrevet i jeg-form skrevet på et ganske bredt østkantsoslosk. Vi følger jeg-personens oppvekst helt fra førskolealder og fram til han iallefall burde ha blitt voksen. Vi følger han når han møter kompisene og når han hører Jokke for første gang, hans første kyss og hans første øl. Ekstra  gøy er det for meg at jeg-personen er nær meg i alder og selvom jeg vokste opp på bygda utenfor Oslo så er det mye å kjenne seg igjen i her.

I begynnelsen av boka var jeg veldig usikker på hva jeg egentlig syntes. Var ikke dette bare et slags oppgulp av gamle ideer man hadde lest hundre ganger før? Det var noe datert her som jeg var veldig usikker på. 

Etterhvert ble jeg derimot overbevist og innså at dette er datert og lest hundre ganger før, men at det er denne bokas styrke. Det er ikke en kopi, men en hyllest til den litteraturen jeg jo sikkert akkurat som forfatteren leste og elsket gjennom oppveksten. Det er mye tidlig Ambjørnsen i denne boka og det blir gjort med en kjærlighet som gjorde at jeg fort ble med inn med hud og hår. Jeg koste meg skikkelig! 

Jokke må jo nevnes her da hans musikk ligger som ett bakteppe til hele boka og alle kapittlene har navn etter Jokkes låter. Jeg har alltid vært glad i Jokke selv om ikke så overstrømmende som guttegjengen i dene boka da musikkinteressen min var mye bredere, men jeg er svært enig med hyllesten til han jeg anser som norges største rockepoet. Det jeg likte her var at forfatteren ikke har latt seg låse fast av Jokkereferansene. Det kunne lett ha blitt ett jippo der han skrev inn ting for at de skulle passe med referansene, men den fella synes jeg han har holdt seg godt unna!

Så hvis du som meg er i en alder der man burde vært voksen og har en forkjærlighet til ekte musikk med ekte tekster så vil jeg virkelig anbefale dette dykket ned i ungdommen. Jeg tror jeg avslutter med Ingvar Ambjørnsen sine ord om boka siden han som vanlig sier ting så mye bedre enn meg: "Orker vi flere oppvekstromaner? Ja, jeg gjør! Debutromanen til Yngve Kveine er en tekst med trøkk fra Oslo øst på åtti- og nittitallet, hele tiden med lyden av Jokke og Valentinerne som musikalsk bakteppe. Morsom. Rå. Rørende."

 

Hulder av Tonje Tornes (Kire#1)

Fytti rakkern så mange bra fantasyforfattere vi begynner å få i Norge. Jeg synes det er gøy at så mange av dem er damer også noe som virker mer uvanlig i det store utland. Jeg vet heldigvis at iallefall en gutt kommer etter om ikke så altfor lenge da jeg har vært heldig nok å få lest et uferdig manus og den boka blir bra, men hittill får vi lene oss på det sterke kjønn!

 (bilde lånt fra goodreads)

Jeg har kost meg masse med både Ravneringene av Siri Pettersen (tredje og siste bok i serien kommer i høst og de to første kommer til å bli lest på nytt før den tid og anmeldes her) og sist med Kaoshjerte av Lise Grimnes, men  jeg har drøyd litt med Hulder av Tonje Tornes. Grunnen til dette er vel at den i media når den kom ut ble lagt fram som en mer barnslig bok enn de to tidligere nevnte forfatteres bøker, men da jeg fikk med meg at bok to i Kire-serien(Forbannet) skulle komme i høst og visstnok være mørkere og mer voksen så tok jeg turen til biblioteket og rasket med meg Hulder. Det kom jeg ikke til å angre på.

Først så vil jeg si jeg ikke helt forstår hvorfor denne boken blir dratt fram som en mer barnslig bok. Den tar opp alvorlige temaer som psykatri, mobbing og drap, og jeg satt virkelig på enden av setet flere ganger i løpet av boken både av spenning om mer direkte skrekk.

Boken handler om Erik som vokser opp med en mor som ikke er som alle andre. Hun ser ting som ikke andre ser og etter en fjelltur sammen med Erik ender hun opp med å knivdrepe en kvinne både hun og Erik ser som en hulder, men som etter drapet blir et vanlig lik og moren til Erik blir tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. Vi skjønner fort at heller ikke Erik er helt som alle andre og at morens hans kanskje ikke er så gal som det moderne samfunnet vil ha det til...

Jeg synes ikke helt denne boken klarte å holde et like høyt nivå gjennom hele, men jeg sitter virkelig igjen med et godt inntrykk her. Tornes klarer virkelig å dra meg inn i historien og mye her går tett inn på livet for meg. I tillegg mener jeg å lese en liten hyllest til Buffy the Vampire Slayer i denne boken og for meg som er mer enn bare litt Buffygeek så gir dette uten tvil en ekstra pluss(møte i biblioteket, jeg sier ikke mer for jeg vil ikke spoile noe).

Så nå gleder jeg meg egentlig bare veldig til Forbannet kommer til høsten selvom jeg er litt redd for at den kommer til å gå hardt utover nattesøvnet hvis den virkelig er så mye mørkere og mer skremmende enn denne.

Sagaen om den siste nattkrigeren av Olaf Havnes

Helt i slutten av 2010 mistet vi i Norge en stor fantasystemme som i mine øyne aldri fikk det gjennombruddet han fortjente. Olaf Havnes døde av kreft bare 44år gammel, men de bøkene han la igjen fortjener virkelig ikke å bli glemt!

Jeg husker jeg plukket med meg Ørnens sønn som er den første boken i denne trilogien fra Drøbak bibliotek når jeg var 16 og at den virkelig falt i smak. Da hadde ikke engang de to neste i serien kommet ut og jeg må innrømme jeg ikke husker når jeg leste dem, og de hadde heller ikke satt helt det samme sporet i meg. Jeg hadde iallfall ikke lest noen av disse bøkene på godt over ti år og når jeg virkelig kom inn i fantasysjangeren igjen sent i fjor så visste jeg at jeg ville lese disse igjen. Det å få tak i dem viste seg desverre å være vanskelig. Jeg fulgte flere spor, men det ville seg liksom ikke og jeg endte opp med å ta en tur til biblioteket for første gang på mange år (mer om det ved en senere anledning tror jeg).

Jeg lånte iallfall med meg den første boka og fartet meg igjennom de 250 sidene på under ett døgn. Det er alltid litt skummelt når man skal lese om igjen en bok man virkelig har satt pris på tidligere, men her ble jeg ikke skuffet og biblioteket ble besøkt igjen samme dag for å plukke opp de to neste. På grunn av noen andre ting (livet) tok det tre dager å komme igjennom Havlandet, mens bok tre Svart storm ble lest igjennom samme kveld/natt som bok to ble avsluttet.

 Sagaen om den siste Nattkrigeren er historien om den siste i en lang rekke av mytiske krigere som har som sitt mål å styrte den tyranniske verdensherskeren Kraken og hele hans verdensorden. Vi får historien om hvordan rekken av nattkrigere kom til, og vi får følge den siste nattkrigeren gjennom sin opptrening som Sirikens (den nest siste nattkrigeren) læregutt, og gjennom den tunge kampen for en bedre verden. 

Dette er på mange måter en svært klassisk historie som man kan finne igjen i mange andre både bøker og filmer, men Havnes klarte allikevel å skape noe som fortsatt i dag føles som noe helt spesielt. Det er både spennende og tungt å bli tatt med inn i hvordan den siste nattkrigeren må gi fra seg så mye av både sitt liv og sin menneskelighet for å nå sine mål. Det er disse psykologiske innsynene som jeg tror treffer så hardt. Man ønsker både at hovedpersonen skal nå sitt mål og at han skal få leve et annet liv med mindre smerter og vanskeligheter, men man skjønner ganske snart at disse to målene aldri kan gå sammen.

Havnes har et veldig konsist språk som allikevel virkelig drar deg inn i fortellingen. Jeg tror det er fordi det passer svært godt til karakterene her. Jeg føler at forfatteren har lært en del fra gamle vikingsagaer, det er noe med språket som setter meg i den samme stemningen.

I forhold til mange fantasytrilogier i dag er dette en kortfattet sak som kommer inn på godt under 750sider til sammen, men allikevel synes jeg Havnes klarer å skape en svært troverdig verden med en hersker jeg tror på. Jeg vil faktisk gå så langt som å påstå at en del andre forfattere hadde kunne lært ett og et annet her om at man ikke alltid trenger 3000sider på å fortelle en historie ;)

Dette er en fantasiverden uten så mye fiksfakserier. Magien finnes der i bakgrunnen, men er svært neddempet og man får et inntrykk av at den mer eller mindre har dødd ut. Mennesker og dyr er de eneste karakterene og man finner ingen drager eller andre mytiske vesener her, noe jeg faktisk synes er litt forfriskende.

Alt i alt er dette en fantastisk trilogi som virkelig fortjener en mye større leseskare, noe jeg er ganske sikker på den ville ha fått hvis den kom ut idag da fantasy er en mye større og mer respektert sjanger enn på tidlig nittitall. Aschehoug burde virkelig se å få reutgitt dette og la flere ta del i den store og oppofrende kampen mot Kraken. Så send dem en mail og mas eller i det minste oppsøk ditt nærmeste bibliotek og få med deg disse tre bøkene hjem. Det vil du ikke angre på, det kan jeg nesten garantere!

Miss Peregrine's Home for Peculiar Children og ukeoppsummering

Dette blir både anmeldelse og ukesoppsummering siden jeg har kjempet med de spesielle barna hele uka!

Dette er nok den dårligste leseuka jeg har hatt i hele år. En av grunnene til det er at det er den mest sosiale uka jeg har hatt på sikkert flere år så det er jo en bra ting. Den andre grunnen er at den boka her virkelig begynte som en tålmodighetsprøve for meg. Jeg brukte fem dager på de første hundre sidene og det var ikke fordi de var tungt skrevet, men jeg ble ikke engang i nærheten av grepet. Det var noe med språket som ikke falt i smak i det hele tatt og handlingen var saktegående og uinteressant.

Etter hundre sider åpnet det seg heldigvis litt og boka ble egentlig bare bedre og bedre etter det. Om det var språket som faktisk ble bedre eller om handlingen tok seg nok opp til at det ikke plaget meg så mye vet jeg egentlig ikke, men de neste 250 sidene koste jeg meg egentlig greit med denne boka og de gikk unna på to dager. Så hva  skal dommen bli?

For de som ikke har fått det med seg så er den spesielle tingen med denne boka  at historien blir illustrert med gamle litt creepy fotografier, men for meg var dette mer en jippo enn en styrke,bildene i seg selv var egentlig ikke skumle nok og til tider virket den som forfatteren dyttet inn historieelementer som passet dårlig inn bare fordi han hadde funnet et bilde han ville bruke. Andre steder var det ting i historien som føltes som om det burde vært illustrert med et foto der han tydeligvis ikke hadde funnet noe som passet. Jeg tror faktisk jeg hadde likt denne boka bedre uten fotografiene, men da er det vel tvilsomt om boka hadde endt opp son en internasjonal bestselger.

Så vil jeg anbefale denne boka? Nei jeg tror egentlig ikke det, ikke til de på min alder iallefall. Dette er veldig tydelig en bok for ungdom og kanskje jeg ville anbefalt den for noen på 15, men bare hvis de hadde lest endel andre bøker jeg absolutt ville anbefalt først. Man kan absolutt skrive med et mer fengslende språk enn dette for ungdom uten at språket er komplisert av den grunn.

Dette er jo faktisk første bok i en serie forresten og bok to er allerede ute, men jeg tror ikke jeg kommer til å lese den. Jeg vil si jeg fikk noe ut av denne boken alene da den står seg greit som en avsluttet historie. Nå tror jeg jeg skal sette igang med den andre Sandman tegneserieboka The Doll House og kose meg med den!

Jeg var frekk nok til å nominere meg selv til Ina fra ibokhylla sine spørsmål i Liebster awards ;) 

Jeg kommer desverre ikke til å lage egne spørsmål eller nominere andre siden det virker som om alle andre bokbloggere jeg leser allerede er med.

1. Var det noen som inspirerte deg til å lese eller kom den interessen av seg selv?

Jeg var alltid med i bokklubber som barn og både mamma og pappa var lesende mennesker som leste for meg mye så det var vel der interessen kom fra.

2. Hadde du lesetime på skolen hvor dere lånte en bok på biblioteket eller hadde med en hjemmefra som dere leste i? Skulle du ønske det var mer av det da du gikk på skolen?

Husker vi hadde lesetimer og at vi også hadde timer der læreren leste høyt for oss.  Bøkene kom vel mest fra det lille skolebiblioteket mener jeg å huske. Jeg var skikkelig dårlig til å lese når jeg begynte på skolen og endte opp i spesialgruppe i norsk. Der fikk vi beskjed om at vi ikke trengte å lese like mye i lekse som de andre. Det syntes jeg hørtes veldig dumt ut allerede som sjuåring, fordi vi var dårlig til å lese så skulle vi lese mindre? Jeg kjempet meg igjennom den samme leseleksa som resten av klassen  og selvom det nok kosta noen tårer så var jeg også den første som kunne slutte i spesialgruppa og etter det så har jeg ikke hatt problemer med lesinga :)

3. Hvis du skulle overtale en person som ikke liker bøker til å lese noe, hvordan hadde du løst det?

Jeg hadde måttet satt meg inn i den personens interesser utenfor litteraturen. Heldigvis finnes det bøker om alt og jeg er helt sikker på at en som påstår hann/hun/hen ikke liker å lese bare ikke har funnet den rette boka enda. Jeg er nok litt fordømmende mot den typen mennesker, men hjelper dem gjerne over i de lesendes rekker hvis de gir meg sjansen!

4. Har bøker alltid vært en del av livet ditt eller kom det senere inn i bildet?

Bøker har alltid vært en del av livet mitt, men jeg husker godt da jeg virkelig forelsket meg i lesinga. Jeg var tretten år og hadde akkurat begynt på Hobbiten noen dager før. Jeg likte den godt så jeg tenkte jeg skulle lese i ti minutter før jeg skulle ned på fritidsklubben og møte noen venner. Tre timer etterpå så jeg opp for å sjekke klokka og ble sjokkert over at så mye tid hadde gått. Jeg var helt oppslukt og hadde ikke merket tiden i det hele tatt. Sånne leseopplevelser er det desverre altfor langt imellom, men jeg kommer nok til å jage dem resten av livet!

5. Hva ser du etter når du leter etter en ny bok å lese i?

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg leser alt mulig forskjelig innen litteratur unntatt dikt og bøker med bilder av kvinner som ser vekk fra kameraet på coveret.

Jeg begynner vel med å finne ut hvilken sjanger jeg har lyst til å lese, så spør jeg meg om jeg har lyst på noe helt nytt eller noe av en forfatter jeg vet er bra og stoler på. Etter det ser jeg vel egentlig bare i bokhyller/bokstabler og finner fram en.

6. Hvilke bøker synes du er oppskrytt og hvorfor?

Dan Browns Da Vinci koden er vel det værste makkverket jeg har lest. At den forfatteren solgte seg styrtrik på den søpla der kommer jeg aldri til å forstå. Han har jo et ordforåd på engelsk som en norsk ungdomskoleelev! (Ja jeg kan bli litt vel engasjert når jeg tenker på den boka)

7. Er det noen karakterer i bøker du forholder deg til/forbinder deg med og hvem?

Jeg føler vel mest med outsiderne. Foreldreløse, mobbeofre eller de upopulære er jeg god på å kjenne meg igjen i. Perfekte populære karakterer er meg for fjernt tror jeg.

8. Ser du alltid filmatiseringer av en bok eller styrer du unna?

Jeg ser for det meste filmatiseringer av bøker jeg liker og er blitt veldig god til å se det som to forskjellige ting. Jeg irriterer meg sjelden over at filmer tar seg friheter i forhold til boka. Jeg er for eksempel glad i Hobbiten filmene, noe jeg har forstått jeg er en av de ganske få Tolkienfansa som er. 

9. Spiser du noe mens du leser eller er det forbudt?

Jeg leser ikke mens jeg spiser måltider, da er det tv-titting som gjelder, men sitter gjerne å dytter i meg snop mens jeg leser. Det synes desverre.... 

10. Hvilken bok har skuffet deg aller mest og hvorfor? 

Tror jeg må si si The Wise Mans Fear  av Patrick Rotfuss. Det er langt ifra en dårlig bok, i partier er det en fantastisk bok, men den var desverre ikke i nærheten av å holde kvaliteten til den første boka i serien The Name of the Wind. Har fortsatt håp om at Rotfuss gjør rett for seg når siste boka i trilogien kommer ut en gang.

11. Hva ser du på TV nå for tiden? (Klarte ikke å komme på flere "fornuftige" spørsmål, haha) 

Akkurat nå går det i Penny Dreadful på HBO, Friends som litt lett underholdning på Netflix pluss at jeg ser Angel på DVD for ørtende gang ;)

Første blogguke- oppsummering

Først og fremst vil jeg takke alle de som faktisk har vært innom og lest og kommentert den første uka, det har vært en udelt positiv opplevelse, og jeg er svært fornøyd med visningstallene på 232 besøkende første uka! Det er også trivelig at over 50 allerede liker facebooksida til bloggen!

Det eneste negative jeg kan si om blogginga er at den jo faktisk stjeler litt lesetid så jeg har kanskje ikke fått lest så mye som jeg har håpet denne uka. Fire bøker er lest ut i løpet av uka, men to av disse er tegneserier og en av de to vanlige bøkene er jo en lefse på 65 sider. Ukas positive overraskelse var uten tvil The Sandman- Preludes and Nocturnes(The Sandman #1). Kommer nok en egen post om tegneseriene jeg har lest i det siste i løpet av kommende uke tenker jeg.

Neste uke håper jeg å få lest ut Miss Peregrin's Home for Peculiar Children som jeg begynte på idag, en tegneserie eller to og helst en vanlig bok til også. Håper også å få til minst tre blogginnlegg hver uke så det får vi jobbe med. Vil gjerne høre fra dere lesere om dere har noen ting dere vil at jeg skal skrive om eller konstruktiv kritikk på hvordan bloggen kan bli bedre. Vanlig " dette er ræva"-kritikk mottas selvfølgelig også gjerne, men bare fordi det er gøy med flere innlegg uansett :P

Så igjen: Takk supermye for at dere har gjort denne første blogguka til en glede for meg og jeg håper dere følger meg videre.

Ha en hel konge leseuke!

The Scarlet Plague- en kort irritasjon fra Jack London

Jeg har ikke lest stort av Jack London tidligere, jeg mener å huske et par av bøkene hans var i en av Disneybokklubbene jeg var med i som barn og at jeg leste og likte de da, men denne var ikke av samme sorten....

 (bilde lånt fra bokelskere.no)

Boken begynner på en ødelagt skinnegang der vi møter den gamle mannen og hans barnebarn. Året er 2073 og Granser(den gamle mannen) er godt mulig den siste overlevende etter den røde pesten som la verden neste øde i 2013. Vi følger historien gjennom Gransers fortelling til sine barnebarn samtidig som korte gjenblikk til nåtiden i historien viser oss hvor forskjellig verden har blitt fra den den gamle mannen vokste opp i.

Det mest fascinerende  med denne boken er at den ble utgitt allerede i 1912 og at Jack London hadde ganske så rett i sine fremtidstanker om overbefolkning og den internasjonale flytrafikken. Det mindre fascinerende iallefall for meg er den aldrende Londons elitisme og hat mot de fattige og arbeiderklassen som blir hamret inn i leseren her. Både i forordet av Tony Robinson og i biografien i slutten av boken blir vi fortalt at London var sosialist, men denne boken kunne lurt meg. Jeg er sånn sett svært glad den ikke er på mer enn 63 sider.

Neverwhere av Neil Gaiman

Dette er en bok jeg burde ha elsket. Jeg liker ideen om ett undergrunnslondon ingen i den vanlige byen aner eksisterer, jeg liker bøker der kjedelige mennesker kommer ut for utrolige situasjoner, jeg er glad i engelsk humor. Desverre blir jeg ikke dratt inn...

(se de kule bomerkene jeg fikk i posten idag forresten!)

Så var er egentlig problemet her? Jeg lurer på om det er måten Gaiman skriver som ikke helt funker for meg da jeg hadde samme problemet med Coraline som er den eneste andre Gaiman boka jeg har lest. Jeg blir ikke følelsesmessig engasjert og klarer liksom ikke helt å bry meg om hva som skjer med hverken hovedpersonene eller antagonistene. Om de lever eller dør er meg liksom litt likegyldig desverre og da blir boka tung å komme seg igjennom og jeg har vel brukt mesteparten av uka på denne 370 sider lange boka. Ikke fordi den var tung, men fordi jeg liksom ikke hadde så lyst til å lese i den.

Det må sies den tok seg endel opp mor slutten og at jeg leste denne boka i en ganske følelsesmessig turbulent tid for meg så den fikk kanskje ikke verdens beste sjanse, men det traff liksom ikke skikkelig det her. Nå har jeg begynt på Sandman i tegneserie av Gaiman så får vi se om han fenger meg mer der(watch this space). 

Kommer jeg til å lese mer Gaiman? Ja jeg tror det, jeg har flere bøker med han liggende og det er noe her jeg liker og jeg håper liksom at en av bøkene hans virkelig skal "klikke" for meg og jeg ELSKER Good Omens som han skrev sammen med Terry Pratchett(en annen forfatter jeg heller ikke helt klarer å like på egen hånd).

Popsugar ultimate reading challenge 2015- noe må man jo fylle dagene med

En av grunnene til at jeg fikk ut fingeren å lagde denne bloggen her var at jeg bestemte meg for å bli med på den utfordringen her og da måtte jeg jo nesten ha et sted å dele den.

Siden jeg har Goodreads så var det jo ikke vanskelig å finne ut hvilke bøker jeg har lest i år og det viste seg at jeg faktisk er halvveis sånn circa akkurat halveis i året så det passa jo fint.

Min egne regler for deltagelse er:
* En bok kan bare telle som en hake. Den vanlige reglen er jo at en bok kan brukes til tre utfordringer, men det hadde blitt litt enkelt synes jeg.
Jeg skal så godt det er mulig bare bruke bøker jeg allerede har hjemme siden jeg har gitt meg selv kjøpestopp på bøker ut året(det renner over av bøker her), men biblioteksbøker er greit som en siste utvei.

Det er vel egentlig det, legger ved en liste over hvilke bøker som er brukt på hvilken utfordring:

1. A book with over 500 pages, The Wise Man's fear av Patrick Rothfuss, 1008sider
2. A classic romance, read, Pan av Knut Hamsun
3. A book that became a movie, ikke lest
4. A book published this year, read, Half Wild av Sally Green
5. A book with a number in the title,  Den sorte tråden: Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dag av Øyvind Strømmen
6. A book written by someone under 30, Profetien om Laura av Aleksander Sandtorv, ikke utgitt(men skal bli det og da bør dere kjøpe den :) )
7. A book with nonhuman characters, Odinsbarn av Siri Pettersen
8. A funny book, ikke lest
9. A book by a female author, Råta av Siri Pettersen
10. A mystery or thriller, Når den døde våkner by Knut Lindh
11. A book with a one word title, Sult av Knut Hamsun
12. A book of short stories,  Sorte mor av Ingvar Ambjørnsen
13. A book set in a different country, Fenrir av M.D. Lachlan,
14. A nonfiction book, Hamsun- svermer og erobrer avIngar Sletten Kolloen
15. A popular authors first book, ikke lest
16. A book from an author you love that you haven't read yet, ikke lest
17. A book a friend recommended, ikke lest
18. A Pulitzer Prize-winning book, ikke lest
19. A book based on a true story, ikke lest
20. A book on the bottom of your WTR list, ikke lest
21. A book your mom loved, ikke lest(og her kan jeg slite litt siden min kjære mamma gikk bort for 27 år siden, men jeg jobber med saken)
22. A book that scares you, ikke lest
23. A book more than 100 years old, Niels Klims underjordiske rejse av Lugvig Holberg, første gang utgitt i 1741
24. A book based entirelry on it's cover, ikke lest
25. A book you were supposed to read at school, but didn't,ikke lest
26. A memoir, På gjengrodde stier av Knut Hamsun
27. A book you can finish in a day, Coraline an Neil Gaiman
28. A book with antonyms in the title, ikke lest
29. A book set somewhere you always wanted to visit, holder på med Neverwhere av Gaiman(har aldri fått rota meg til London noe som er litt flaut)
30. A book that came out the year I was born, ikke lest
31. A book with bad reviews,  Snøstorm og mandelduft by Läckberg(og det var virkelig bra den var kort for de anmeldelsene var rettferdige)
32. A trilogy, Wicked Willow trilogy av Yvonne Navarro
33. A book from your childhood, ikke lest
34. A book with a love triangle, ikke lest
35. A book set in the future, ikke lest
36. A book set in high school, Circeln av Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren
    
37. A book with a colour in the title, ikke lest
38. A book that made you cry The Name of the Wind av Patrick Rothfuss(tårer i øya får holde her da jeg aldri tror jeg har grått skikkelig av en bok)
39. A book with magic, Terry Lupin and the Forest Guard av FehWithy(Harry Potter fanfic)
40. A graphic novel, read, Buffy Season 8 Library edition 1 av Joss Whedon med fler
41. A book by an author you never read before Rivers of London av Ben Aaronovitch
42. A book you own, but have never read, ikke lest
43. A book that takes place in your home town, ikke lest
44. A book that was originally written in another language, ikke lest(her teller jeg ikke engelsk og svensk siden jeg leser det sånn circa like enkelt som norsk)
45. A book set during christmas, ikke lest
46. A book written by an author with the same initials as me, ikke lest(dette viste seg å bli veldig vanskelig hvis jeg tok med mellomnavnet mitt så det får holde med for og etternavn fant jeg ut)
47. A play, ikke lest
48. A banned book, ikke lest
49. A book based on or turned into a tv show, A Clash of Kings av G.R.R. Martin
50. A book you started, but never finished, ikke lest
    
    
    
    
    Så det var det, noen få der som kan bli litt vanskelig, men det hadde jo ikke vært en utfordring uten!
    
    
    
    
    
    
    
    

Kaoshjerte av Lise Grimnes

Jeg vet jeg er sent ute her, men det bryr jeg meg ikke så mye om, og det kommer til å bli en vane. Jeg leser sjelden bøker når de er helt nye siden prisene på pocket eller enda bedre Fretex passer lommeboka mi bedre. Denne ble kjøpt inn på ebok på tilbud og må sies å være en av mine virkelige knallkjøp i år.

 (bilde hentet fra goodreads)

Dette er nok den beste norske ungdomsboka jeg har lest på svært lenge. Den handler om 16 årige Minja som våkner opp hjemme alene, forslått og med hukommelsestap, hennes beste venn er forsvunnet og livet vil aldri helt bli det samme igjen. Boka tar oss deretter tilbake i historien og vi får vite hva som faktisk har skjedd.

Historien her er basert på norske sagn og det gir fantasyelementene en følelse av nærhet synes jeg, og Grimnes skriver virkelig godt. For meg som er voksen kan kanskje språket noen ganger virke litt enkelt, men nå er jo ikke dette en bok skrevet med sånne som meg i tankene, men jeg koste meg nå allikevel veldig.  Engasjerende histore, en ny ide basert på norske sagn og litt småklissete kjærlighet uten at selv en voksen mann synes det blir altfor teit, er tilsammen så bra at den kan anbefales til alle som har lyst på en medrivende og enkel bokglede.

Har tenkt på dette en stund....

... det er jo så mange andre gode bokbloggere der ute så har jeg egentlig noe eget å komme med? Jeg håper jo det, men det får vi jo nesten se på. Jeg er iallefall nærmest altetende når det kommer til bøker. Leser alt fra Harry Potter til Markens grøde, fra Buffy the Vampire Slayer bøker og tegneserier til sakprosa om andre verdenskrig. Jeg kommer altså til å skrive om litt av hvert noe som sikkert kan være både en styrke og en svakhet. Håper iallefall noen vil lese dette her så det ikke blir altfor ensomt :)