Sagaen om den siste nattkrigeren av Olaf Havnes

Helt i slutten av 2010 mistet vi i Norge en stor fantasystemme som i mine øyne aldri fikk det gjennombruddet han fortjente. Olaf Havnes døde av kreft bare 44år gammel, men de bøkene han la igjen fortjener virkelig ikke å bli glemt!

Jeg husker jeg plukket med meg Ørnens sønn som er den første boken i denne trilogien fra Drøbak bibliotek når jeg var 16 og at den virkelig falt i smak. Da hadde ikke engang de to neste i serien kommet ut og jeg må innrømme jeg ikke husker når jeg leste dem, og de hadde heller ikke satt helt det samme sporet i meg. Jeg hadde iallfall ikke lest noen av disse bøkene på godt over ti år og når jeg virkelig kom inn i fantasysjangeren igjen sent i fjor så visste jeg at jeg ville lese disse igjen. Det å få tak i dem viste seg desverre å være vanskelig. Jeg fulgte flere spor, men det ville seg liksom ikke og jeg endte opp med å ta en tur til biblioteket for første gang på mange år (mer om det ved en senere anledning tror jeg).

Jeg lånte iallfall med meg den første boka og fartet meg igjennom de 250 sidene på under ett døgn. Det er alltid litt skummelt når man skal lese om igjen en bok man virkelig har satt pris på tidligere, men her ble jeg ikke skuffet og biblioteket ble besøkt igjen samme dag for å plukke opp de to neste. På grunn av noen andre ting (livet) tok det tre dager å komme igjennom Havlandet, mens bok tre Svart storm ble lest igjennom samme kveld/natt som bok to ble avsluttet.

 Sagaen om den siste Nattkrigeren er historien om den siste i en lang rekke av mytiske krigere som har som sitt mål å styrte den tyranniske verdensherskeren Kraken og hele hans verdensorden. Vi får historien om hvordan rekken av nattkrigere kom til, og vi får følge den siste nattkrigeren gjennom sin opptrening som Sirikens (den nest siste nattkrigeren) læregutt, og gjennom den tunge kampen for en bedre verden. 

Dette er på mange måter en svært klassisk historie som man kan finne igjen i mange andre både bøker og filmer, men Havnes klarte allikevel å skape noe som fortsatt i dag føles som noe helt spesielt. Det er både spennende og tungt å bli tatt med inn i hvordan den siste nattkrigeren må gi fra seg så mye av både sitt liv og sin menneskelighet for å nå sine mål. Det er disse psykologiske innsynene som jeg tror treffer så hardt. Man ønsker både at hovedpersonen skal nå sitt mål og at han skal få leve et annet liv med mindre smerter og vanskeligheter, men man skjønner ganske snart at disse to målene aldri kan gå sammen.

Havnes har et veldig konsist språk som allikevel virkelig drar deg inn i fortellingen. Jeg tror det er fordi det passer svært godt til karakterene her. Jeg føler at forfatteren har lært en del fra gamle vikingsagaer, det er noe med språket som setter meg i den samme stemningen.

I forhold til mange fantasytrilogier i dag er dette en kortfattet sak som kommer inn på godt under 750sider til sammen, men allikevel synes jeg Havnes klarer å skape en svært troverdig verden med en hersker jeg tror på. Jeg vil faktisk gå så langt som å påstå at en del andre forfattere hadde kunne lært ett og et annet her om at man ikke alltid trenger 3000sider på å fortelle en historie ;)

Dette er en fantasiverden uten så mye fiksfakserier. Magien finnes der i bakgrunnen, men er svært neddempet og man får et inntrykk av at den mer eller mindre har dødd ut. Mennesker og dyr er de eneste karakterene og man finner ingen drager eller andre mytiske vesener her, noe jeg faktisk synes er litt forfriskende.

Alt i alt er dette en fantastisk trilogi som virkelig fortjener en mye større leseskare, noe jeg er ganske sikker på den ville ha fått hvis den kom ut idag da fantasy er en mye større og mer respektert sjanger enn på tidlig nittitall. Aschehoug burde virkelig se å få reutgitt dette og la flere ta del i den store og oppofrende kampen mot Kraken. Så send dem en mail og mas eller i det minste oppsøk ditt nærmeste bibliotek og få med deg disse tre bøkene hjem. Det vil du ikke angre på, det kan jeg nesten garantere!