Tidsrosen (Lansetrilogien#1) av Ørjan N Karlsson

Helt uten videre dukket det opp en boblekonvolutt i postkassa mi fra Gyldendal for et par uker siden. Inni lå det ett hyggelig brev fra forfatteren og en spennede utseende bok. Siden jeg både har fått meg en fibeint beibi(se bilde) og har begynt på arbeidsavklaring på Norli tar ting litt tid om dagen, men nå er boka utlest og Spike sover ved siden av meg i sofaen så jeg kan skrive ned mine tanker.

(Beibien Spike, og ja han er ca like biteglad som han han har navnet fra)

Ørjan N Karlsson er ett nytt bekjentskap for meg selvom han har gitt ut flere bøker tidligere innen både krim og sci-fi. Dette er derimot hans første fantasybok.

Her er hva forlaget forteller på kaksiden av boka:

TRE  LANSEDELER  -  TO  VOKTERE  -  EN  TIDLØS  ONDSKAP

Martin Sølvfoss går på kostskole i Cambridge. På siste skoledag før sommerferien får Martin Beskjed om at faren hans er savnet etter en seiltur.
Samtidig begynner underlige ting å skje. Martin ser syner, opplever at tiden stopper og da han kommer hjem til Norge, mottar han et brev fra sin avdøde bestefar med beskjed om at han har arvet en mystisk eiendom i Telemark, Etter hvert innser Martin at det er svært mye han ikke ver om Sølvføss-familien. Det viser seg nemlig at slekten siden 2. verdenskrig har vært voktere av ett av de tre hellige fragmentene fra lansen som spiddet Jesus da han hang på korset. En mektig gjenstand som tiltrekker seg mørke krefter. Er Martin rede til å ta på seg oppgaven som lansens vokter?
Tidsrosen er første bok i Lansetrilogien.

Handlingen i boka begynner den kjente påsken for rundt 2000 år siden da tre menn ble korsfestet på Golgata, men resten av boka hopper mellom nåtid og  1945. Jeg synes dette fungerer godt og de forskjellige delene blir ført sammen på en god måte utover i boka. Jeg må innrømme det tok litt tid for meg å komme inn i historien, men dette kan ha litt med liten lesetid og dermed oppstykket lesning å gjøreså jeg vil ikke legge for mye i det. Etter 100 av de 244 sidene var jeg derimot hekta og leste videre de få sjansene jeg hadde og når jeg nesten kom til slutten før arbeidsdagen skulle begynne var det tungt å vente til dagens slutt for å få med meg avslutningen. 

Følelsen min for denne boka er litt delt. Det er absolutt en spennede historie som jeg gleder meg til fortsettelsen av, men det var også ting jeg reagerte på. Jeg synes karakterbyggingen er litt svak. Persongalleriet blir litt diffust gjennom hele og det er vel nesten bare antogonisten jeg virkelig blir spent på. Jeg lar meg også irritere av nesten uavhengige referanser til film og tv-serier som mest føles som de er puttet inn fordi dette er en ungdomsbok og den skal virke moderne og relevant. Her er jo ikke boken alene, desverre er dette en fallgruve ungdomslitteratur ofte har fallt i og som har irritert meg helt siden jeg selv var i målgruppa. Problemet med sånt er jo også at boka blir veldig datert og at levetiden vel blir kortere, men nok om det. 

Så for å konkludere litt. Dette er absolutt ikke en dårlig bok, den er spennede, føles ganske nytenkende og fortjener absolutt sitt publikum. Men i dagens oppkomme av skikkelig gode norske fantasyforfattere så kommer den liksom ikke helt opp, men jeg kjenner jeg allikevel har begynt å vente på bok nummer to i trilogien.