Som jeg skrev i omtalen av første boken så var det en lettvekter, men som jeg allikevel likte godt. Her i denne boken synes jeg forfatteren har gått et skritt videre, men la oss først se hva forlaget skriver om boken:
Saga er strandet på Caeli, men nå lengter hun hjem. Mye har forandret seg, både i verden rundt henne, og med Saga selv.
Hun bestemmer seg for å lete etter Falon, den neste dragen, uten hjelp fra andre.
Bryan følger etter henne, og i det golde og farlige landet Abdih utsettes de begge for fare.
Ferden blir en vekker for Bryan. På reisen innser han hva Magikerne gjør mot folkene de styrer. Hvordan de behandler sine undersåtter. Alene i et fremmet land blir hans lojalitet satt på prøve.
Samtidig har Saga sine egne problemer og hemmeligheter å hanskes med. Jo nærmere hun kommer ilddragen Falon, desto tydeligere blir det for Saga at hun ikke har kontroll over sine egne, spirende krefter.
I denne boken følger vi altså Saga videre i sin leting etter de forsvunnede elementdragene. I denne boken er det flammedragen Falon sin tur og vi blir tatt med på en reise sør i verdenen Caeli. Både Saga og vennen Bryan opplever ting på veien, men min favorittkarakter er nok dragen Aerith som har en viktig rolle i denne boken. Hun har en varm og humoristisk væremåte jeg setter pris på.
Den forrige boken var bar preg av litt slett korrekturlesning av teksten, men her har forlaget skjerpet seg for jeg la faktisk ikke merke til noen feil denne gangen. En annen ting jeg var litt misfornøyd med forrige gang var omslaget. Her synes jeg også det er en forbedring, men det er fortsatt noe som ikke helt stemmer. Jeg liker flammene og jeg synes dragen er bra, men den går ikke sammen med resten av elementene. Det ser ut som om det er litt klipp og lim fra forskjellige steder, men det er jo selvfølgelig ikke det viktigste med en bok så jeg skal ikke gå dypere inn på det.
Jeg vil ikke skrive stort om handlingen da jeg ikke vil røpe for mye av denne tross alt ganske korte historien. Boken er på bare 197 sider noe som forsåvidt er er endel lengre enn den første bokens 167 sider. Det er ikke bare sidetallet som har økt litt her må jeg si. Anniken Haga har skrevet en mer kompleks og helstøpt bok denne gangen. Dette er på ingen måte noen tungvekter dette heller, men den føles mye mer gjennomarbeidet og man kommer nærmere inn på både verdenen og karakterene.
Det er jo selvfølgelig ikke så rart at man merker en forbedring hos en så ung forfatter som nå bare er 24 år, men jeg må si at hvis hun fortsetter å utvikle seg i denne hastigheten så gleder jeg meg virkelig til å se hva hun får til med noen flere utgivelser bak seg.
Så jeg kan vel avslutte med at denne boken var et koselig gjenbesøk i en verden jeg allerede likte godt, og at jeg gleder meg enda mer til å oppsøke den igjen for å lete etter flere drager.
